Covid-19 – trenger du hjelp med dine tjenester?
Bedrift     Privat

Tilbake til support

Gjeldsregisteret

Gjeldsregisteret i Norge ble igangsatt 1. juli 2019. Formålet med registeret er å åpne for en løsning som gjør at banker og finansforetak raskt skal kunne skaffe seg informasjon om hvor mye forbruksgjeld en kredittsøker har, slik at de kan gjøre en mer korrekt kredittvurdering ved søknad om lån eller kreditt. Samtidig håper man at bruken av registeret skal bidra til at færre husholdninger i Norge skal havne i økonomiske problemer ved at det tas opp gjeld som i fremtiden ikke kan betjenes. Tidligere har ikke banker og kredittytere hatt full oversikt over kredittsøkers samlede usikrede gjeld ved kredittvurderinger, i behandlingen av lån eller kreditt. Vi har samlet noen spørsmål og svar i forbindelse med dette som vi håper kan være til hjelp.

Svar på vanlige spørsmål

  • Hva er et gjeldsregisteret?

    Gjeldsregisteret er en database eller en spørreportal der opplysninger om usikret gjeld er tilgjengelig. Det er to foretak som har fått konsesjon til å drive gjeldsregister i Norge. Det er Gjeldsregisteret AS (Evry) og Norsk Gjeldsinformasjon AS (Finans Norge). Gjeldsregisteret AS har valgt å samle opplysningene i en database. SEB og SEB Kort har valgt en løsning der informasjon om usikret gjeld hentes fra en portalbasert spørretjeneste som driftes av Norsk Gjeldsinformasjon AS. I denne løsningen hentes opplysninger om registerert gjeld på den personen forespørselen gjelder, direkte fra aktuelle banker eller finansforetak.

  • Hva vises i gjeldsregisteret?

    I registret vises det hvor mye usikret gjeld (typisk forbrukslån og kredittkort) du har, og hvor stor kredittramme du er innvilget på de ulike lån eller kredittkort. Informasjon om nominell rente på de enkelte lån eller kreditter vil også fremgå av registrene. Hvis gjeld er sikret ved pant i eiendel som personen selv ikke eier, vil gjelden anses som usikret og være oppført i registeret. Gjeld knyttet til enkeltmannsforetak vil også være oppført i registrene.

    Registeret viser ikke sikret gjeld (som f.eks. boliglån og billån), studielån, betalingsanmerkninger og inkassosaker, og heller ikke gjeld knyttet til kredittkort med firmaansvar.

  • Hvem står oppført i gjeldsregisteret?

    Alle personer i Norge som har usikret gjeld, vil være oppført i gjeldsregisteret.

  • Hvem har tilgang til gjeldsregisteret?

    Foruten deg selv, har banker og finansforetak tilgang til din gjeldsinformasjon. Kredittopplysningsselskapene har tilgang i forbindelse med at de utarbeider kredittopplysninger (herunder kredittscore). Norges Bank, Finanstilsynet og Statistisk sentralbyrå kan også hente ut opplysninger for analyse og statistikk.

  • Hvordan kan jeg finne ut av hvor mye jeg har i usikret gjeld?

    Du kan enkelt logge inn i gjeldsregisteret med BankID på et av disse stedene:

    gjeldsregisteret.com(se ID-porten) 

    norskgjeld.no

  • Opplysningene i gjeldsregisteret stemmer ikke, hva skal jeg gjøre?

    Ta kontakt med den aktuelle banken eller finansforetaket, slik at de kan sjekke hvorfor opplysningene ikke stemmer. Det er disse institusjonene som leverer data til gjeldsregisteret.

  • Hvor fort blir uriktige opplysninger oppdatert?

    Hvis du oppdager en feil i gjeldsregisteret, må du kontakte banken eller finansforetaket for å få dette rettet. I de fleste tilfeller vil endringen vises i registeret i samme dag som feilen er behandlet.

  • Hvor mye kan jeg låne?

    Tommelfinger-regelen som banker og kredittinstitusjoner følger, er at man ikke skal kunne låne mer enn totalt fem ganger inntekten. I tillegg skal du kunne tåle en renteøkning på 5 prosentpoeng.

  • Hva bør jeg gjøre hvis jeg har mange usikrede lån?

    Vi anbefaler deg å se nøye igjennom din økonomiske situasjon, livsfase og forbruksmønster i forhold til hvor mye lån du kan betjene. Har du problemer med å betjene lånene, bør du vurdere å nedbetale eller endre dem.

  • Bør jeg kvitte meg med kredittkort?

    Vi anbefaler deg å se nøye igjennom din økonomiske situasjon, livsfase og forbruksmønster i forhold til hvor mye lån du kan betjene. Har du problemer med å betjene lånene, bør du vurdere å nedbetale eller endre dem.

    Med kredittkort har du ikke bare en finansieringsmulighet som gir deg lang nedbetalingstid, men også ofte en trygghet i sikker betaling når du handler på nett, reiseforsikring og ulike rabattavtaler, f.eks på drivstoff, bilvask eller restaurantbesøk. Du må selv vurdere hvilken nytte du har av tjenestene i ditt kredittkort. Husk at det er lurest å betale hele kredittkortfakturaen ved forfall, slik at det ikke påløper renter.

  • Bør jeg redusere kredittrammen på kredittkortene mine?

    Vi anbefaler deg å redusere størrelsen på din kredittramme hvis du ikke benytter den, da kredittrammen vil ha innvirkning på din låneevne. Bruker du kortet ditt i forbindelse med f.eks. ferie hvor bruken varierer, kan det være lurt å beholde rammen som i dag.

Kundeservice

Kontakt Eurocard

Finner du ikke svaret? Nøl ikke med å ringe oss eller sende en e-post, så hjelper vi deg gjerne.

Logg inn

Mitt Eurocard

Ved å logge deg inn på Mitt Eurocard kan du blant annet se saldoen din, hva du har kjøpt, alle fakturaer og kvitteringer.